–Det er på tide at lokalbefolkninga blir hørt

Spørsmålet stilles av Arne Pedersen og Per Eivind Mathisen fra Aursfjorden, som begge mener at kystlandskapet de er oppvokst med nærmest er blitt rasert.

–Det er helt klart noe som skjer i Malangen. Tidligere var dette en stor sildefjord, men nå er silda nesten helt fraværende. Og det er slutt på smålaksen, som det formelig kokte av inntil land. Ja, jeg er 68 år og jeg har drifta i fjorden siden jeg var guttunge. Mens vi før kunne trekke opp garn som var helt rene, ser ei garnlenke etter ett døgn i sjøen i dag ut som den er dradd ut av septiktanken, sier Mathisen.

Forurensing

På spørsmål hva årsaken til at silda og smålaksen nærmest er fraværende i fjorden er han klar på at dette skyldes forurensing.

– Kloakkforurensning! Kloakkvann som kommer fra flere steder, men aller mest er det forurensing som kommer inn via fjorden fra Målselv. Det er mye rart som kommer derfra, og det som skjer er at sedimenter blir liggende på bunnen. Som sagt blir garnene skitne over natta, noe som har vært tilfelle spesielt de siste årene, sier Mathisen.

Han får støtte hos Arne Pedersen (86), som mener det blir slikt når det er kapitalkreftene som rår.

– Som eksempel kan båthavna nevnes. Her er det fylt opp med hytter, bolighus og rorbuer. Totalt 30 boenheter. Kloakkvann fra disse havner rett ut i sjøen og fører til stor forurensing. En kan spørre seg om både utbyggere og ansvarlige hos Balsfjord kommune ikke bryr seg, sier Pedersen.

Nasjonalt laksevassdrag

Han minner samtidig om at det ikke er lov å kaste noe på sjøen, ei eller fiskeslog.

– Turisme skal hele tiden prioriteres, men hva skjer når turistene er ute på sjøen og det ikke finnes noen miljøstasjon i båthavna. Jo, de kaster fiskeslog og annet søppel på sjøen. Er verken de, utbygger eller kommunes folk klar over at vi her snakker om forurensing av et nasjonalt laksevassdrag, spør Pedersen og legger til at den fineste badestranda i fjorden også er blitt ødelagt av all forurensingen.

Ødeleggende

De reagerer også på fastfortøyninger som settes ut i fjorden.

– Det brukes betongklosser og kumringer med jernbeslag. Fortøyningene tas ikke opp om vinteren med resultat at disse fryser fast i isen og havner ute i fjorden. Her blir de liggende med det resultat at når vi setter ut fiskegarn blir disse fast i all fortøyning de slenger fra seg, og dermed ødelegges også fiskegarnene, sier Mathisen.

–Ja, fiske skal de, men å kjøpe seg dregg og kjetting som alle andre, det har de ikke råd til. Her i fjorden er det jo ikke så nøye, kan det virke som, sier Pedersen som igjen minner om at dette er et nasjonalt laksevassdrag.

Varslet forlis

Begge forteller at de har advart mot dette i lang tid, samtidig som de stiller seg undrende til at kommunen var snar med å gi støtte til redningsaksjonen etter at Pia Marie sank ved den samme båthavna.

– I løpet av de siste 120 årene har det vært en rekke båter som har drifta her i fjorden, men ingen har forlist på grunn av uvær. Så skjer det med Pia Marie, som ligger inntil flytebrygga. For noen var dette uventet, men ikke for oss. Lenge har vi advart og frarådet båtforeningen mot å bygge flytebrygge uten skjerming. Ja, å bygge flytebrygge utafor moloen er hinsides all fornuft, sier Pedersen.

Det støttes av Mathisen, som mener dette er et nytt eksempel på at man ikke har kontroll i båthavna.

– Det nytter ikke å komme med gode råd. Folkene der skal være så opptatte av kystkultur, men jeg velger å kalle det ukultur. I dette tilfellet meldte både Statsforvalteren og politi fra om ekstremvær var på gang, og flere dager i forveien ble alle advart mot at dette ville komme. Det er flere andre steder de kunne ha fortøyd båten, sier Mathisen.

Må si ifra

De to, hevder de sitter på 350 års kunnskap, men blir ikke hørt.

– Vi kan ikke lenger sitte i ro uten å reagere. For meg virker det som det er kun turisme som gjelder for de folkevalgte, og ikke bosetting ute i distriktene. Det må det jo være når de prioriterer hyttebygging fremfor boligbygging. Man skulle jo tro at det også burde være av interesse for kommunen at folk bosetter seg, også ute i distriktene. At det skal koste så mye som 10 millioner å klargjøre Sætersletta boligfelt henger ikke på greip, sier Mathisen.

Ødelagt kulturarv

Pedersen er enig og sier det er mange eksempler på at kunnskapen de sitter med ikke blir hørt.

– Boligfeltet som ble regulert med 14 boligtomter for 30 år siden, og som politikerne nylig besluttet å ta bort for salg inntil videre for at det skal være fritidsbebyggelse er bare ett av mange eksempler på at ting blir vedtatt, men ikke fulgt opp av politikerne. Den samme reguleringsplanen gjaldt også museumstomta og Aursfjordsaga, men også her brydde ikke kommunen seg om den vedtatt reguleringsplanen. Dette uten å høre på oss, sier Pedersen.

Avslutningsvis mener de at man sitter igjen med en ødelagt kulturarv.

– Arven vi sitter igjen med har ikke skapt en eneste arbeidsplass. Det vi sitter igjen med er et sundrevet kystlandskap og en fjord forurenset av kloakk, avslutter Arne Pedersen og Per Eivind Mathisen.

Viktig med engasjement

Balsfjordordfører Laila Johannessen er glad for at lokalbefolkningen er engasjert, men bedyrer samtidig at det er lokalbefolkningen kommunen er mest opptatte av.

– Aller først må det sies at det er kjempefint at folk er engasjert. Vi er selvsagt ikke mere opptatt av turister eller hyttefolk, enn av egne innbyggere, de er jo gull verdt. Samtidig er det trist om det oppleves slik, så det må vi se om vi kan få gjort noe med, sier Johannessen.

Etter å ha sjekket påstandene om avløp og forurensing nærmere forteller hun at for området med båthavna er det godkjent utslippstillatelse.

– Balsfjord kommunal teknikk, (BKT) har sjekk av utslippsrør på sin arbeidsplan. Dette basert på bekymring fra Arne Pedersen tidligere i vinter, der vi var på en liten befaring. Dette er noe som følges opp når værforholdene tillater det, sier Johannessen.

– Aursfjorden er en klar og fiskerik fjord

– Fjorden i dag fremstår med klart og fint sjøvann, med god sikt. At forurensing i fjorden skyldes aktivitet i båthavna, er meget tvilsomt, mener Aursfjord Båthavn AS.

Sammen med Bernt Johan Bergum og Inge Sørelvmo har styreleder Johan Robertsen drøftet bekymringene fra Arne Pedersen og Per Eivind Mathisen.

– Vi kommenterer på vegne av styret for ABK AS, sier Robertsen.

Gode tilbakemeldinger

De mener i så måte at generelt sett er diskusjonen om fiskeriene i Norge og i fjordene en nasjonal diskusjon, enten det gjelder skreien sine vandringer og fiskeriene for øvrig.

– Når så er sagt fremstår Aursfjorden i Malangen som en fiskerik fjord både sommer som vinter. Havforskningsinstituttet har jevnlige tokt med «Marie Bonnevie» og andre båter inne i Malangen og Aursfjord, med gode tilbakemeldinger på mangfold og mengde fisk i fjorden. I vinter driftet flere sjarker i Aursfjorden med gode fangster. Ja, selv flere av fjorden sine fastboende fylte sine frysere med torsk, sei og hyse. At vannet til tider av året har dårligere sikt og oppblomstring av alger kan ha ulike årsaker som vårflom, utvasking av leirmasser fra Målselva, Mårelva, Lakselva, bekker og far, sier Robertsen.

Styret i ABK legger til at dessverre er det i dag ikke lenger husdyr i Aursfjorden.

– I sine glansdager var det et yrende liv i fjorden med store familier, mangfold av husdyr og lite eller ingen rensing av spillvann fra siloer, toaletter og avrenning fra fjøs generelt. Det var faktisk slik at de som satte garn innerst i Aursfjordbotn kalte området for «frautrekket» på grunn av lukt og groe. Dagens fjord fremstår med klart og fint sjøvann, med god sikt, er konklusjonen fra styret.

Meget tvilsomt

Når det gjelder Aursfjord Båthavn viser de til at det er tilkommet fem hytter og tre rorbuer så langt.

– Hvor all septik går gjennom godkjente septiktanker, og gråvann følger kommunal utslippsledning til dypt vann utenfor molo. I den grad dette skulle påføre forurensning som våre to sambygdinger beskriver er meget tvilsomt. Da kan en jo spørre seg om samtlige hyttefelt og hytter som Mathisen har solgt bidrar til denne problemstillingen eller ikke, sier Robertsen.

Skyter med kanon

 Når det gjelder spørsmål om fiskeslog og sløying er dette en velkjent sak, mener styret og viser til at dette har sambygdinger bidratt til i hele sin oppvekst og frem til i dag.

– Pirål finnes helt fra Malangskjeften og inn til fjordbotn. Måsen hang tungt over sjarkene i vinter når de sløyde seg ut av fjorden. Når så er sagt er det i planene for Aursfjord Båthavn å etablere sløyefasiliteter i prosjektet, sier Robertsen.

Styret mener videre at spørsmålet om laksevassdrag er sårbart over hele linja.

– Å legge all skyld på lokal utvikling er å skyte prosjektet vårt med kanon. Yngeltelling i Lakselvvassdraget viser god produksjon, men hvor blir det av storlaksen? spør Robertsen.

100 prosent lokalt forankret

Han viser samtidig til at etablering av Aursfjord Båthavn og Kystkultursenter er 100 prosent lokalt forankret.

– Det var Arne Pedersen, Halvard Sandmo, Bernt Johan Bergum og en rekke andre sambygdinger som jobbet for å få en trygg båthavn i Aursfjorden. Arne Pedersen har vært med i hele prosessen, men valgte å trekke seg ut da det ble uenighet om avkjørsel fra fylkesvei og bevaring av en uregistrert granittstein midt i utbyggingsområdet, sier Robertsen.

Hovmod står for fall

På vegne av styret sier han til at det er fortsatt plass til en sjark til om en ønsker en trygg båthavn, og alle med båtplass sover nå trygt om natten.

– At kystkulturbåten «Pia Marie» gikk ned ved kai under stormen «Ingunn» var svært beklagelig. At «Biskop Hvoslef» fikk store skader ved kai på Målsnes var svært beklagelig, selv med Arne Pedersen som styremedlem i stiftelsen, sier Robertsen og legger til at hovmod står for fall.

De gjentar at Aursfjord Båthavn og Kystkultursenter ble etablert for å få en trygg båthavn, skape bolyst og fremme næringsvirksomhet.

– Selv Per Eivind Mathisen var med i eierskapet til «Sommerteltet i Aursfjord»; som i to sesonger skapte matglede, musikk og trivsel i fjorden. Dessverre ble dette tilbudet avviklet av ukjent årsak, sier Robertsen.

Bidrar til bedre kommuneøkonomi

De tre i styret opplyser samtidig at Balsfjord kommune i sin kommuneplan har påpekt at kommunen er en stor hyttekommune, og ønsker å utvikle mer turisme og annen næringsaktivitet som bidrag til en bedre kommuneøkonomi.

– Vi håper at Arne Pedersen, som er en flott og kunnskapsrik person, kan bidra med utvikling av bygda med kulturbygg og kulturformidling, noe han er meget god på. Han er også velkommen til en trygg båthavn på sine eldre dager. Per Eivind Mathisen kan sikkert selge flere hyttetomter, uten at det vil påvirke kvaliteten på sjøvannet i fjorden, avslutter Johan Robertsen før han gjentar at uttalelsene i denne sak er på vegne av styret i Aursfjord Båthavn AS.