Her planter Magne Ove flere hundre tusen trær

– Det var i forbindelse med skogreisinga på 1900-tallet at man startet opp. Planteskolen er til for at man skal være selvforsynt med gran og furu i framtiden. Etter hvert som skog blir hugget, så blir det også gjenplantet, men det er det skogmestrene som styrer.

Det sier Magne Ove Holmebukt, arbeidsleder og bestyrer ved Planteskolen.

En skogmester er en person som er ansatt hos Statsforvalteren, og som har i oppgave å jobbe med forvaltning, administrasjon og rådgivning innen skogbruk.

Ifølge Holmebukt er det ikke mange skogbruk igjen i fylket, ei heller lengre nord.

– Det er her i Målselv, i Balsfjord, noe i Alta og rundt Evenes. Før kjørte man rundt i hele fylket, sier han.

Øke verdien

Han presiserer at det bare plantes skog der det også hugges trær, dersom skogmesteren bestemmer det.

– Hvis ikke vi gjør det, så blir det ikke plantet, sier han.

Han mener man kan øke verdien på skogen dersom man planter nytt, og at det samtidig er et beredskapsaspekt ved det å være selvforsynt med trær.

– Man kan se på verdenssituasjonen og se at det kan være greit å være selvforsynt med trær. I Nord-Norge er det ikke gran, så det er noe vi har produsert og satt ut. Den er av like god kvalitet som den som er sørfra, sier han.

Fram til oktober

Det er på våren at trærne såes. Plantene har de på kjølelager fram til de kjøres ut til feltet ved Fossmoen, hvor de så blir lempet av og deretter puttet inn i drivhustelt.

– Det er stort sett gran og furu. Her har vi rundt åtte drivhustelt. Før hadde vi 13 telt, og da hadde vi rundt tre millioner ferdige planter.  Omfanget av dette er stort, men det er likevel mange planteskoler som har lagt ned. Det er vel bare seks-syv igjen av dem i landet, sier Holmebukt.

Det er i sommermånedene og fram til senest oktober at trærne blir sådd.

– Det vi har klart til produksjon i 2024 er rundt 500.000 ferdige planter, men totalt har vi 800.000 planter. De kommer utover sommeren, sier Holmebukt.