* Både den gjennomsnittlige leseferdigheten og leseinnsatsen hos norske barn er lav sammenlignet med jevnaldringer i "land vi gjerne liker å sammenligne oss med", og det er også store forskjeller mellom kommunene innad i Norge. Det første er urovekkende fordi leseferdighet, leselyst og boklig nysgjerrighet er selve fundamentet for kunnskapsnasjonen Norge, og det andre er urovekkende fordi det indikerer at barns muligheter kan bli begrenset av kommuneøkonomi og andre rammeforutsetninger avhengig av bosted.

* Dette bekreftes da også langt på vei av den saken vi hadde på trykk sist lørdag, om sammenhengen mellom antallet bibliotekutlån per innbygger og ulike tromskommuners resultater på de nasjonale leseprøvene. Denne sammenhengen er såpass påfallende at den neppe er tilfeldig, noe vi ikke minst ser dersom vi sammenligner utlånshyppighet og prøveresultater i Balsfjord og Målselv. De nasjonale prøveresultatene i Balsfjord var blant de dårligste i landet, mens Målselv-gjennomsnittet var helt i andre enden av skalaen. Dette samsvarer godt med bibiotekutlånsstatistikken, der Balsfjord sto med fattige 1,36 utlån per innbygger i 2006, mens den gjennomsnittlige målselvdøl lånte nesten seks ganger så mange bøker.
* Nå skal man selvsagt vokte seg for å gå i den fella det er å lese disse tallene og sammenhengene på samme måte som Fanden leser Bibelen, men funnene er like fullt tankevekkende. Det er ikke til å komme fra at bibilotektilbudet i Balsfjord drives som det rådmannen kaller "ei minimumsløsning", mens man i Målselv har greid å prioritere både et desentralisert og kvalitativt godt tilbud gjennom de årvisse budsjettbølgene som har truet. Selvfølgelig er ikke antallet bibliotekutlån den eneste faktoren som påvirker barns lesing, men det finnes vitenskapelig grunnlag for å fastslå at god tilrettelegging fremmer både leselysten og leseferdigheten.

* Litteraturens verden finnes bak ei dør, og denne døra trenger de aller fleste av oss litt hjelp for å kunne åpne. Denne hjelpa har både foreldre og skole et ansvar for å gi den enkelte håpefulle, men vi er overbevist om at hjelpa ligger lenger opp i dagen i et lokalsamfunn der et godt og tilgjengelig bibliotek er en naturlig del av helheten. Dette er et tankekors som alle politikere burde ha i bakhodet når kommunebudsjettene i disse dager salderes. For det er kanskje fristende å hente inn noen hundre tusenlapper på kutt i biblioteksektoren, men samfunnsøkonomisk er vi overbevist om at det er dårlig butikk. Staten Norge tjener nemlig mange hundre tusenlapper på hvert unge sinn som får døråpningshjelp nok til å kunne ta seg fram på egenhånd i litteraturens verden. Slik er det, og slik vil det bli, samme hvor mange PC-er som legges under de juletrærne som snart skal ta plass i våre stuer.