* Dette er ikke første gang at scientologenes metoder er i søkelyset. Bevegelsen som ble grunnlagt av science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard i 1951 har vært omdiskutert helt fra starten av, og det viktigste ankepunktet har vært, og er, den manglende vitenskapeligheten som preger psykoterapitestene som er grunnlaget for inntreden og videre karriere i bevegelsen. Bevegelsen er også kritisert for å være antidemokratisk, autoritær, lukket og gjennomkommersialisert, og vi har de seneste dagene fått vitnesbyrd fra avhoppere som forteller om et system som skaper økonomiske bindinger og påfører medlemmer svimlende utgifter.

* Det er nå på tide at det kommer en skikkelig debatt om Scientologikirken og uautoriserte personlighetstester i Norge. I flere andre land har denne debatten pågått lenge, og varselslampene mot Scientologibevegelsen blinker mange steder langt sterkere enn de til nå har gjort her på berget. Blant annet i Tyskland, der myndighetene har stemplet Scientologibevegelsen som forfatningsfiendtlig og satt i gang en prosess som kan ende opp med et forbud.

* Vi vil ikke uten videre hevde at et forbud mot Scientologikirken og/eller andre nyreligiøse bevegelser er veien å gå for å gjøre samfunnet vårt bedre. Men det som er kommet fram i kjølvannet av det tragiske dødsfallet i Nice bør uansett være en tankevekker for både myndigheter og menigmann. Dersom det virkelig er slik at unge menneskers usikkerhet bevisst og kynisk utnyttes i en kommersiell virksomhet som har som siktemål å berike personer lenger opp i et hierarki, er det så smakløst at det må bekjempes på bred front. Da er selvsagt forbud og juridiske virkemidler mot en hel bevegelse eller deler av dens virksomhet èn vei å gå, men vel så viktig er det å fremme informasjon og framtvinge åpenhet for å komme uvesenet til livs.

* Det mest skremmende av det som er kommet fram om scientologenes virksomhet, er at den rettes mot potensielt søkende og sårbare personer. Det er ikke vanskelig å skjønne at en knusende dom over ens egen personlighet kan virke sterkt inn på et ungt og søkende sinn, og uavhengig av årsaken til Kaja Bordevich Ballos endelikt må samfunnet finne virkemidler som gjør at færrest mulig opplever å bli hanket inn fra gata og utsatt for slike uautoriserte personlighetstester.

* Det er tragisk dersom det viser seg at det kostet et ungt liv å få oss som samfunn til å innse det, men Kajas død får en slags mening dersom den kan føre til at andre unngår å havne i ulykka. Det som har skjedd er uansett en tragisk tankevekker, og vi har nok en gang fått et innblikk i en verden der pengegriske ulver ikler seg sine fåreklær og forsvarer bruken av disse langt over grensen til det forkastelige.