* Tromsø kjempet og vant NM i OL, men etter NRK-dokumentaren “Spillet om et OL” i februar har det meste gått i motbakke for OL-organisasjonen. Denne dokumentaren levnet lite tvil om at Bjørge Stensbøl var ei nødvendig forutsetning for Tromsø-triumf i kampen mot Oslo og Trondheim, men det blir nå klarere og klarere at det var en pyrrhosseier Stensbøl regisserte ved hjelp av et nettverksspill vi ikke trodde var mulig i “uskyldsrene Norge”. Det har han nok også innsett selv, og man kan jo spørre seg om hans “avgang - del 2” denne uka skyldes at NRK Brennpunkt førstkommende tirsdag viser en ny dokumentar om OL-spillet. Her skal koblinga mellom Tromsø-OL og sentrale politikere på høyeste rødgrønne nivå settes nærmere under lupen, og etter det som kom fram i den forrige dokumentaren er det all mulig grunn til å vente i spenning på oppfølgeren. Og for å si det slik: Det vil overraske oss om Tromsø 2018-aksjene står høyere i kurs etter at det norske folk har fått ytterligere innblikk i spillet.

* Som sagt så synes vi at OL i Tromsø var en god idé da den ble lansert. I spektakulære omgivelser skulle verdens fremste vinteridrettsutøvere kjempe om gull, heder og ære, og fortsatt er det rett å hevde at selve grunnkonseptet ikke er svekket av den nasjonale turbulensen som er skapt rundt prosjektet. Det er også rett å hevde at det er tunge interesser, både innen idretten og politikken, som ikke ønsker at det skal brukes så mange milliarder på et prosjekt i Nord-Norge, men slik OL-saken har utviklet seg er det en skjebnens ironi at det ikke er disse ytre kreftene som framstår som prosjektets største fiende. Den største fienden er nå den kannibalismen som råder innad i organisasjonen, for det er først og fremst innenfra at drømmen om Tromsø 2018 er i ferd med å bli spist opp. Denne kannibalismen ble skapt da Bjørge Stensbøl framsto som seg selv så nok at han ble større enn prosjektet, og med ingredienser som bruk av en innsidedømt PR-rådgiver, nedjusterte publikumstall, skjulte bånd inn i regjeringa og maktkamp internt, er dynamikken så sterk at kannibalismen ikke opphører selv om Bjørge Stensbøl har sagt takk for seg.

* Vi skal ikke foregripe begivenhetenes gang, men vi tror ikke vi tar mye feil når vi hevder at det neppe vil bli sendt noen søknad fra Norge til IOC om å få lov til å arrangere OL i Tromsø i 2018. Det kan idretten selv sørge for gjennom å nekte å delta i et spleiselag som rammer anleggsutbygginga til hverdagsidretten. Det kan også regjeringa sørge for gjennom å si nei til statsgaranti til et prosjekt som ikke har støtte i befolkninga. Slik OL-saken har utviklet seg tror vi nå at sjansen er liten for at OL-drømmen skal passere gjennom begge disse hindrene. Dessverre. Eller heldigvis?