|
|
|
|
|
|
|
Betimelig blikk på distriktskommunene Av Gjermund Nilssen, 10.11.09 • Blir desentraliserte kommuner rettferdig behandlet når pengene fra staten fordeles? Dette spørsmålet ligger til grunn for et prosjekt i regi av Kommunenes sentralforbund (KS), og det er Norut Alta og Sintef som har fått i oppdrag å analysere utgiftene til flere nordnorske kommuner. Prosjektet skal være avsluttet ved årsskiftet, og vi imøteser konklusjonene med stor spenning. For er det slik vi tror, kan da endelig et gammelt gnagsår i denne spalten få støtte i empirien. Og kommuner som Balsfjord og Målselv få vitenskapelig belegg for å hevde at desentralitet må hensyntas i det kommunale inntektssystemet. • Det kommunale inntektssystemet baserer seg på to hovedinntektskilder. Den ene er skatt, og den andre er rammeoverføringer knyttet til innbyggertallet. Dette gjør at kommuner med synkende innbyggertall blir dobbelt straffet økonomisk, samtidig som det ikke er rom i systemet for å fange opp de merutgiftene som store avstander påfører mange distriktskommuner. For eksempel vil en kommune med 6000 innbyggere bosatt i ei klynge på det sentrale Østlandet, i store trekk ha samme inntektsgrunnlag som en distriktskommune med like mange innbyggere. Dette til tross for at distriktskommunen «må» ha flere skoler, barnehager og sykehjem for å kunne gi et innbyggerne et «akseptabelt» tilbud, mens «klyngekommunen» vil kunne klare seg med langt færre enheter. • Vi har en sterk mistanke om at Målselv og Balsfjord er to eksempler på kommuner som kommer dårlig ut i dagens system. Begge kommunene har hatt nedgang i folketallet over år, og i begge kommunene bor folk i mindre bygder spredt utover store avstander. Det er selvsagt mulig å sentralisere tjenester i disse kommunene også, men det rokker ved hele samfunnsstrukturen når desentraliteten år etter år settes under press. I Målselv trosset det politiske flertallet distriktsopposisjonen da de la ned to ungdomsskoler, men fortsatt er overforbruket i kommunen formidabelt. I Balsfjord er også desentraliteten under konstant press, og i høst har vi sett sterke mobiliseringskrefter i sving for legekontoret i Mestervik og ungdomsskolen på Laksvatn. • Nå skal det helt sikkert mer enn et KS-prosjekt til for å få på plass et 100 prosent rettferdig inntektssystem for kommunene, men vi tror at dette prosjektet kan bidra til å sette distriktskommunenes nøkkelutfordringer på dagsorden. I dag lever lokalpolitikerne i de mest desentraliserte kommunene i et spenningsfelt mellom budsjettbalanse og videreføring av et desentralisert tjenestetilbud. År etter år ender budsjettprosessen opp i spørsmål som berører desentraliteten, og det ser ikke ut til å være mulig å bryte sirkelen. • Og da kan man jo spørre seg om desentralitet skal være et mål for enhver pris, eller om vi som samfunn er tjent med at sentraliseringskreftene får fritt spillerom på en kostnadseffektiv arena. Sagt med andre ord: Er vi tjent med å ha skoler, barnehager og andre vitale tjenestetilbud på Bakkehaug, Karlstad, Malangseidet, Laksvatn, Sand, Olsborg, osv.? Eller må de som velger å bo i utkantene i framtida belage seg på å pendle langt for å få sin del av samfunnsgodene? • I disse spørsmålene ligger det en grunnleggende verdidebatt om samfunnsstruktur og bosetting, og det er kanskje en slik debatt vi vil få i forlengelsen av det nevnte KS-prosjektet. Vi er ikke i tvil om verdien som ligger i opprettholdelse av de mange sterke bygdene våre, men debatten om denne verdien drukner i dag i fokuset på budsjettbalanse og innsparinger. Det er et samfunnsproblem, og dette problemet håper vi kan bli belyst når KS-lyskasterne nå rettes mot distriktskommunenes utgifter. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
