• Alt det ovenfor nevnte har nå etablert seg som en sannhet for styret i Troms idrettskrets. Det kan vi lese ut av argumentasjonen de fører for det forslaget de har lansert til kretstinget i april. Styreleder Knut Bjørklund argumenterer slik et utall sentralister har gjort før han, og med overbevisning slår han fast at stadig flere av de som driver idrett, befinner seg i byene. I Troms betyr det altså i Tromsø, og slik blir også aktivitetsnivået et argument for at Troms idrettskrets må følge etter dit det skjer.

• Huff. I forlengelsen av en slik argumentasjon er det ikke mye håp for oss som bor i distriktene. Vi mistenker ikke Knut Bjørklund for å ville slokke lyset i hver ei bygd her i landet, men konsekvensen av denne typen sentraliseringsargumentasjon er skremmende. For det er fullt mulig å argumentere for at alle miljøer blir for små i forhold til andre. Det er slik sentraliseringskreftene virker. I Målselv er det fornuftig å kraftsamle næringsliv og kommuneadministrasjon på Bardufoss. I Midt-Troms er det fornuftig å satse på Finnsnes. I Troms må alt som er viktig til Tromsø. I nasjonal sammenheng blir Tromsø offer for de sterke kreftene som drar alt mot Oslo. Og i et europeisk perspektiv er Oslo en altfor liten by. Vi må inn i EU for å få innflytelse i Brussel. Det er der de virkelig store avgjørelsene blir tatt, og der må vi selvsagt være med.

• Men det er ikke slik verden fungerer. Bardufoss har fungert utmerket som lokaliseringssted for Troms idrettskrets i 20 år, og argumentene for Tromsø er ikke bedre i dag enn de var da kretsen flyttet fra byen til «periferien» i 1991. Det skjønner vi når flytteargumentasjonen så til de grader er preget av et tankegods som for lengst burde ha vært plassert på historiens skraphaug.

• For faktum er at Troms idrettskrets ikke trenger all den nærheten og alle de synergieffektene det predikes om i Tromsø. Organisatorisk sett skal idrettskretsen først og fremst ha samarbeid med de kommunale idrettsrådene, og 17 av de 25 idrettsrådene i Troms (Svalbard ikke inkludert) finner vi fra Balsfjord og sørover. I et slikt perspektiv er Tromsø en utkant, og vi kan ikke med våre beste vilje forstå at nedbetalte bygg, etablert organisasjon, samlokalisering med Bardufosstun og sentral beliggenhet i Troms nå skal veie lettere enn kvasiargumentene om nærhet til ditt og datt i Tromsø.

• For vi kjenner igjen sentraliseringsspøkelset når vi ser det. Og nå ser vi at det har tatt seg en tur ut av byen for å se etter føde på innlandet. Det gjør det med jevne mellomrom, men vi har ikke sett det i idrettsantrekk her siden midt på 1990-tallet. Da prøvde det også å sluke Troms idrettskrets, men ble jaget tilbake til byen med tom mage. Slik bør det bli denne gangen også. Så får det heller komme igjen når det har noe nytt å fare med.