|
|
|
|
|
|
|
Alarmerende utvikling Av Gjermund Nilssen, 02.02.10 • Det blir færre og færre bønder i fylket vårt. Utviklinga i landbruket har vært preget av nedgang og pessimisme i lang tid nå, og avskallinga ser ut til å fortsette. I løpet av de ti siste årene er antallet gårdsbruk i Troms nær halvert, og antallet bruk med kyr er halvert. Denne utviklinga ser vi også tydelig i våre kommuner. I Målselv er antallet gårdsbruk redusert fra 190 i 1998 til 99 i fjor, mens antallet bruk med kyr i samme periode ble redusert fra 86 til 33. I Balsfjord var det 318 gårdsbruk i 1998 og bare 199 i fjor, mens det i Bardu gikk fra 75 til 56 i den samme perioden. Produksjonsvolumet har ikke sunket prosentvis like mye, men også dette har gått ned. Dette er en nasjonal trend, men nedgangen er vesentlig større i Troms enn i resten av landet. Spesielt når det gjelder melk. • Denne utviklinga er bekymringsfull. Det synes også Fylkesmannen, som i fjor tok initiativ til prosjektet «Taktskifte i landbruket». Dette taktskiftet var også tema da byråkrater og politikere møttes til Fylkesmannens årlige januarmøte for et par uker siden, og på dette møtet tok statssekretær Ola T. Heggem til orde for ei ny stortingsmelding om landbruket. Statssekretæren slo også fast at vi ikke kan akseptere ei utvikling der matproduksjonen i Norge skjer i beltet fra Rogaland til svenskegrensen, mens vi i resten av landet nøyer oss med å pleie kulturlandskapet for turistene. • Det er i og for seg bra at statssekretæren taler varmt for at hele landet skal brukes til matproduksjon også i framtida, men faktum er at det begynner å haste dersom intensjonen skal forbli mer enn fagre ord. Avskallingstakta i Troms er dramatisk, og Fylkesmannen vil neppe få til det annonserte taktskiftet dersom ikke rammebetingelsene blir betydelig endret. Til det bedre. • I forrige uke satte vi fokus på lønnsomheten i Troms-landbruket og de geografiske forskjellene innad i fylket. Der fortalte vi at Balsfjords største melkeprodusent ville ha hatt 350 000 flere årlige tilskuddskroner dersom han hadde drevet bruket sitt i en kommune lenger nord. Det er mye penger i ei så marginal næring, og Jon Nedrum er langt fra den eneste som sliter med å få lønnsomhet i drifta under de rådende rammebetingelsene i vårt område. Nå kan man jo alltids hevde at virkemiddelgrensen må gå et sted, og at det alltid vil være noen som havner på gal side av grensen. Vi ser det, men vi tror ikke man kommer utenom å se på tilskuddsordningene dersom taktskiftet i Troms-landbruket skal bli mer enn ord. • For dersom hele Nord-Norge ble underlagt det samme tilskuddsregimet som i dag gjelder for Nord-Troms og Finnmark, tror vi stemninga i landbruket ville ha snudd. Et slikt forslag er selvsagt som en rød klut foran øynene på markedsliberalistene, men faktum er at den utviklinga vi nå ser, har konsekvenser for langt flere enn de bøndene som daglig sliter med å få endene til å møtes. I vårt område er Nortura sitt anlegg på Andslimoen avhengig av et oppegående landbruk, og det samme er Tine-anlegget på Storsteinnes. • Dersom ikke utviklinga blir snudd, vil grunnlaget for disse hjørnesteinene være truet. Og det er alvorlig, for veldig mye verdiskapning i Målselv og Balsfjord er knyttet direkte og indirekte til disse bedriftene. Så mye at det knaker i sammenføyningene på den samfunnsstrukturen vi kjenner dersom de skulle bli borte. Derfor må lønnsomheten i Troms-landbruket bli bedre. Og må det ei stortingsmelding til for å fastslå det, så kom med den. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
