|
|
|
|
|
|
|
Dette greier kommunene Av Gjermund Nilssen , 24.04.12 «vi tror at sjøljustisen i skutermiljøet vil bli sterkere dersom vi nå får på plass et regelverk som er mer i tråd allmennhetens oppfatning av rett og galt» • Arbeiderpartiets stortingsgruppe har snudd, og dermed synes det nå å være stortingsflertall for økt kommunal sjøråderett over motorferdselen i utmark. Det betyr ikke at det vil bli fritt fram for snuskuterkjøring i utmarka, men det betyr at vi i framtida kan få et regime som er lokalt tilpasset og bygd på fornuftige prinsipper. Det er vi glad for, for vi er overbevist om at kommunene greier å ta dette forvaltningsansvaret på alvor. Og få på plass en praksis som er mer i tråd med sunt folkevett enn det dispensasjonsregimet som i dag er gjeldende. • For vi tror ikke at ei lovendring som gir kommunene anledning til å opprette rekreasjonsløyper med hjemmel i plan- og bygningsloven, vil føre til noen eksplosjon av allmennsjenerende snøskutertrafikk i fjellheimen. Det pussige med dagens ordning er jo at man må ha en dispensasjonsgrunn for å kunne kjøre snøskuter i de eksisterende isfiskeløypene eller til annet nyttebehov, og det er ikke alltid det framstår som logisk at noen får dispensasjon mens andre ikke får det. Det er heller ikke til å stikke under stol at mange velger å omgå reglene og kjøre uten dispensasjon, og det er også et faktum at mye av denne ulovlige kjøringa foregår utenfor merkede løyper. • Slik kjøring vil selvsagt bli like forbudt i framtida som i dag. Ulovlig er fortsatt ulovlig, men vi tror at sjøljustisen i skutermiljøet vil bli sterkere dersom vi nå får på plass et regelverk som er mer i tråd allmennhetens oppfatning av rett og galt. For egentlig handler ikke debatten om økt kommunal sjøråderett om for eller mot snøskuterkjøring, men mer om graden av legalitet for den kjøringa som allerede eksisterer. For det er unektelig et paradoks at vi alle har lov til å kjøpe oss snøskuter, men at vi egentlig må ha en medisinsk eller nyttemessig grunn for å ha lov til å bruke den. • Men den politiske veien fram mot den økte kommunale sjølråderetten som nå endelig kan bli en realitet, har vært lang. I 2007 sendte Direktoratet for naturforvaltning ut et høringsutkast om nytt regelverk for motorferdsel i utmark som ikke åpnet for rekreasjonskjøring, et utkast som møtte sterk motstand fra mange hold. Blant annet fra mange kommuner, noe som igjen førte til at over 80 kommuner i 2009 sluttet seg til et opprop om økt kommunal sjølråderett og mulighet til å etablere rekreasjonsløyper. Men verken dette oppropet eller annet politisk press har ført til handling i form av et nytt lovforslag fra det SV-styrte Miljøverndepartementet. Helt fram til nå. • Men når nå Ap har kommet ned fra gjerdet, er det neppe tvil om at ei lovendring vil bli vedtatt. Og at dette etter all sannsynlighet vil skje allerede i den inneværende stortingsperioden. Regjeringskollega Sp har vært en pådriver for dette i mange år, og vi vet også at opposisjonspartiene ønsker økt kommunalt sjølstyre velkommen. Slik er det også lokalt i Troms, noe som ble bekreftet da sju partier på fylkestinget undertegnet et opprop om dette i forbindelse med fylkestingssamlinga i mars. • Men med sjølråderetten følger det også et ansvar for kommunene, og dette ansvaret må man ta på alvor. Ved å håndheve regelverket og sørge for at rekreasjonskjøringa foregår i de løypetraseene man bestemmer seg for at den skal fore gå i. Sjølråderett er ikke frislipp, og det føler vi oss trygg på at kommunene er seg bevisst. Dette greier kommunene. Bedre enn noen andre. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
