|
|
|
|
|
|
|
Vedlikehold i gjørma Av Gjermund Nilssen , 28.04.12 «vedlikeholdsbehovet er større noen steder enn andre. Og i vårt område er det nå aller størst på fylkesvei 287» • Jo da, det er bare ei uke siden vi brukte et kommunalt eksempel fra Balsfjord for å illustrere gapet mellom tilgjengelige ressurser og behovet for veivedlikehold. I Balsfjord. Og i landet for øvrig. Men det er ikke bare på de kommunale veiene at situasjonen er uholdbar, og det har våren så til de grader bidratt til å illustrere denne uka. For på fylkesveien mellom Tennes og Middagsbukt er det nå bokstavelig talt ikke framkommelig. Det er faktisk så ille at mange av de bilene som prøver å ta seg fram, blir stående fast i gjørma, og skoletransporten, melkehentinga, posten og andre samfunnsnødvendige tjenester blir ikke lenger utført. Det er ille. Det er ei skam for velferdsstaten. Og det må gjøres noe. Straks. • Forfallet på deler veinettet vårt er enormt. Ikke bare i Balsfjord, men på veldig mange steder der det bor folk i landet vårt. Og da spesielt i distriktene, der vi jo dessverre er avhengig av bilen for å holde samfunnsmaskineriet i gang. I en slik situasjon er det lett å rope på ansvarlige myndigheter for få gjort noe, men det vi opplever nå er at de ulike myndighetsnivåene skyver ansvaret rundt. I et slags svarteper-spill, der taperen er innbyggerne. Slik kan det ikke fortsette, • Et illustrerende eksempel på ansvarsforskyvinga og svarteper-spillet er den forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar 2010. Da ble 17 200 kilometer riksvei gjort om til fylkesvei, mot at fylkeskommunene fikk en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner. Mye penger, ja visst, men allerede ser vi den konsekvensen som mange fryktet. I alle fall her i Troms, der 1100 ekstra kilometer vei ble fylkeskommunens ansvar fra 2010. Og konsekvensen er da selvsagt at vedlikeholdet av de nye veikilometrene allerede konkurrerer med alt det andre viktige som fylkeskommunen har for lite penger til. Og resultatet er like synlig som det er uholdbart. Blant annet på fylkesvei 287 i Balsfjord. • Visst er det er lett å rope på myndighetene når det er for lite penger til noe vi er opptatt av, og slik er det også i samferdsels- og veivedlikeholdssammenheng. I Nordlys torsdag sto stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten fram og lovet lukt av asfalt over Nord-Norge i sommer, og vi tviler ikke et sekund på at både hun og andre ansvarlige politikere mener at det gjøres et skikkelig løft når det i år skal brukes 1,6 milliarder på norske riksveier. Men det monner så lite. For etterslepet er så stort, og antallet vedlikeholdte veikilometer for disse pengene er så mye mindre enn behovet. I Troms snakker vi om i underkant av seks mil med nylagt asfalt på hovedveiene i sommer, og på fylkesvei 287 skal det etter planen ikke gjøres noe før i 2016. • Det er få ting som opptar folk i distriktene så mye som infrastruktur og vei. Selvsagt, for veiene vi ferdes på er bokstavelig talt livsnerven i samfunnene våre. Vi har stor forståelse for at enhver her er mest opptatt av «sine» veier, men objektivt sett er det neppe tvil om at vedlikeholdsbehovet er større noen steder enn andre. Og i vårt område er det nå aller størst på fylkesvei 287 mellom Tennes og Sandøyra. Der er forholdene så ille at det truer liv, helse og virke. Derfor må det gjøres noe der. Nå. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
