|
|
|
|
|
|
|
Hva har vi råd til? Av Gjermund Nilssen , 03.05.12 «vi kan fortsatt få rikelig i pose, uten at vi med det trenger å kreve at vi også skal ha i sekk» • Årets lønnsoppgjør er i gang, og det er ikke småtteri til krav LO, YS og Unio har lagt på bordet på vegne av sine statsansatte medlemmer. I alle fall dersom vi skal tro VG, som nylig kunne fortelle at 10 dager fri med lønn til omsorg for nære pårørende, to ekstra dager velferdspermisjon og enda flere fridager for de eldste arbeidstakerne er blant kravene. Og da har vi ikke en gang nevnt lønn, som forhandlingslederen for Akademikerne går langt i å antyde er viktigere enn fridager ved denne korsveien. I forrige uke brøt forhandlingene sammen, og i skrivende stund vet vi ikke utfallet av partenes møte hos riksmeklingsmannen i går. • Nå er det selvsagt slik at det er de tillitsvalgtes fordømte plikt å kjempe for bedre rettigheter for de fagforeningene og de medlemmene de representerer. Dette er selve grunnsteinen i det topartsforholdet som norsk organisasjonsliv er tuftet på, og gudene skal vite at moderne norsk arbeidsliv hadde sett annerledes ut om ikke en sterk fagbevegelse hadde fått anledning til å kjempe fram rettigheter som vi i dag betrakter som selvfølgelige. Men ei viktig forutsetning for et velfungerende topartsforhold er at det er tuftet på ansvarlighet fra begge sider av forhandlingsbordet, og vi har problemer med å skjønne at tida nå er inne for å innfri såpass omfattende krav som de før nevnte. • For vi er unektelig en del av et Europa preget av økende arbeidsløshet og økonomisk nedgang, og i går ble det kjent at det nå er flere arbeidsledige enn noen gang i euro-landene. Over 17 millioner mennesker er nå arbeidsledige i landene som inngår i euro-samarbeidet, og dette er 1,7 millioner flere enn for et år siden. 10,9 prosent av arbeidsstokken i disse landene er nå uten arbeid, og spesielt ille er det i Spania og Hellas. Her er arbeidsledigheten på henholdsvis 24,1 og 21,7 prosent, noe som altså betyr av nesten hver fjerde spanske og drøyt hver femte greske arbeidstaker er uten arbeid. Det er alarmerende, og en ansvarlig norsk fagbevegelse bør ikke velge å se bort fra denne virkeligheten. • For uansett hvor festbremsete det enn høres ut: Norsk økonomi er ikke ei boble løsrevet fra verdensøkonomien. Det betyr ikke at årets lønnsoppgjør skal være et diktat fra arbeidsgiversida. Ei heller i staten, men etter vårt syn blir det under de rådende forhold feil av arbeidstakersida å stå hardt på kravet om en velferdsreform i form av betydelig flere fridager. For uansett hvor bra det tilsynelatende står til med norsk økonomi, finnes det en grense for hvor høyt lønnsnivå og hvor gode arbeidstakerrettigheter vi kan bevilge oss. Før det utgjør en trussel mot den offentlige velferden som vi alle er avhengige av. • For det er ikke mangel på private velferdsgoder og privat kjøpekraft som er den største utfordringa for gjennomsnittsnordmannen anno 2012. Den største utfordringa er forfallet i den offentlige velferden, noe vi blant annet ser tydelig på veiene våre i disse dager. Vi kan godt lulle oss inn i ei vrangforestilling om at dette ikke henger sammen med lønnsoppgjøret og vår private velstandsutvikling, men som samfunn gjør vi ikke lurt i det. For dersom vi alle innså at tida nå er inne for å yte mer enn å nyte, ville vi ha satt oss selv i langt bedre stand til å løse de vedlikeholdsutfordringene vi har på blant annet veinettet. Men da må vi alle, både som arbeidsfolk, samfunnsborgere og velgere, spørre oss hva det egentlig er viktigst at vi har råd til i dette landet. Er det flere fridager med lønn? Er det utjevning av sosiale forskjeller? Er det utbygging av mer infrastruktur? Er det vedlikehold av det vi har? Eller …? • Svaret er neppe entydig, men spørsmålet er viktig. For oss alle. Som skal leve i dette landet. Og som skal stemme fram politikere for å kjempe for det vi vil. For vi kan fortsatt få rikelig i pose, uten at vi med det trenger å kreve at vi også skal ha i sekk. Akkurat nå. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
