|
|
|
|
|
|
|
Hytteeierne må betale 21.07.12 «Hvis det er noen som skal ha fritak fra eiendomsskatt, så er det ikke de som har bygget hytter til flere millioner kroner i Målselv fjellandsby» • Målselv Fjellandsby Grendelag SA har bedt Målselv kommune om ytterligere 10 års utsettelse på eiendomsskatten. De viser til at vann- og kloakkavgifta og eiendomsskatten til sammen blir høyere i kroner for ei hytte i Målselv fjellandsby enn for en enebolig i Tromsø. Styreleder Flemming Knudtsen i grendelaget frykter at de store utgiftene kan skremme folk fra å bygge i fjellandsbyen. Og at det i verste fall kan føre til at den blir en spøkelsesby. • Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Kommunenes samlede inntekter fra skatten er på godt over 6 milliarder kroner. Det sier derfor seg selv at den er en viktig kilde til finansiering av mange kommuners tjenestetilbud. Også Målselvs. Kommunen er avhengig av eiendomsskatten for å opprettholde det nåværende tjenestetilbudet. Uten eiendomsskatten må Målselv redusere utgiftene tilsvarende. Det kan bli vanskelig uten igjen å havne på Robek-lista. Med store reparasjonskostnader på det kommunale veinettet etter flommen for ei uke siden, bør ingen tvile på at Målselv trenger alle inntektene kommunen kan få. Og vel så det. • Vi har ingen tro på at Målselv fjellandsby vil ende opp som en spøkelsesby. Men hvis det mot formodning skulle skje, kan vi vanskelig se for oss at det er eiendomsskatten som er den store stygge ulven. Kommunen blir ikke rik på skatten, og det er heller ikke den som er utslagsgivende for om folk har råd til å bygge i fjellandsbyen. Da er tomtepriser og finanskrise langt viktigere faktorer. Lokalpolitikerne må derfor ikke la seg presse til å gi ytterligere fritak til hytteeierne. De kan ikke frita et bestemt område for eiendomsskatt. Slikt blir det bråk av. Fra de som fortsatt må betale skatten. • Argumentet fra styreleder Knudtsen om at fritak vil gjøre at alle kan dra nytte av utviklinga biter heller ikke på oss. Målselv fjellandsby har allerede fått mange gode løsninger fra kommunen. Nå kan hytteeierne gi noe tilbake til kommunen. Ved å betale eiendomsskatt. Grendelagets påstand om at vann- og kloakkavgifta i fjellandsbyen allerede er svært høy sammenliknet med andre hytteeiere og fastboende i kommunen er sikkert riktig. Men argumentet holder likevel ikke vann. Vann og avløp er selvfinansierende. Hvis avgifta er høy er det fordi det var dyrt å legge vann- og avløpsrør til fjellandsbyen. • Hvis det er noen som skal ha fritak fra eiendomsskatt, så er det ikke dem som har bygget hytter til flere millioner kroner i Målselv fjellandsby. Da stiller minstepensjonister og uføre mye lenger fram i køen. Det er litt usmakelig når de som har råd til å bruke så mye penger på ei hytte, påberoper seg nødhjelp fra kommunen fordi det blir for dyrt å ha hytta. Derfor er ikke dette en opinionsvinner for hyttefolket i fjellandsbyen. Hvis folk ikke har råd til å betale eiendomsskatt, har de bygget for stor hytte. Da har de bokstavelig talt et «luksusproblem». « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
