Tamponger, boxershorts og laken er bare noe av det Egil og Arne har funnet på renseanlegget

I hverdagen er det mye man tar for gitt, og en av disse tingene kan jo for eksempel være vannet som renner ned i avløpet, eller at toalettet fungerer som det skal.

Når du tar i bruk springen eller toalettet går vannet gjennom et rørsystem, gjennom pumpestasjoner og videre inn til et renseanlegg. For de som bor mellom Sundlia og Veltastrekka - altså byen Bardufoss - er det et renseanlegg på Andslimoen som server befolkninga.

Befolkningas etterlatenskaper havner der, blir renset, tørket og presset, og til slutt blir den «faste» massen brukt som jordforbedringsmiddel. Søppelet blir kjørt til deponiet i Balsfjord. Det rensede spillvannet blir til slutt sluppet ut i elva.

Fant dyr i røret

Ifølge driftsleder Arne Mortensen er anlegget dimensjonert for 11.000 personer, og det hender seg at Mortensen finner ting som absolutt ikke skal finnes i et avløpsrør.

Blant annet en oter.

– Så mange «artige» ting har vi egentlig ikke funnet, fordi mye knuses i pumpene eller stopper pumpene opp, men vi hadde i 2021 en oter som hadde gått inn i inngangspumpa. Den har antakelig svømt motstrøms og havnet der den havnet, sier han.

Han forteller at det ellers er mange filler, boxershorts, laken og putetrekk som folk finner på å kaste i do.

– Det er mye rart som går i do, og det skaper problemer for oss. Man kan finne tamponger og gummirester, og lignende, sier han.

Ifølge Mortensen tar renseanlegget i bruk den såkalte «pressa» en gang i uka. Det som da skjer er at avføringa og eventuelle væsker «skiller lag», og at selve avføringa blir prosessert og gjort klar til bruk som gjødsel.

Stram lukt borte

Det på grunn av den samme prosessen at de bor eller ferdes i og rundt Andslimoen ofte har kjent en ganske stram lukt hver onsdag. Nylig har imidlertid renseanlegget begynt å ta i bruk kjemikaliet Nutriox, som fjerner odøren.

Avdelingsleder for vann og avløp i Målselv kommune, Egil Strømsør-Bygdevoll, forklarer prosessen  slik:

– Prosessen er at alt av avløpsvann kommer inn til anlegget og går inn i fortykkere, og disse blir kjørt til en presse som presser ut vannet og gjør at slammet blir helt tørt. Dette går over i konteinere som kjøres bort til Fossmoen og blir gjort til jordforbedringsmiddel. Det kan ikke brukes i matproduksjon, men kan heller brukes til plen eller veiprosjekter, sier han.

Han råder befolkninga til å unngå å kaste ting som ikke skal i avløpet i do. Kostnadene kan bli store hvis det blir havari på pumpene. Kostnadene må brukerne ta.

– Det kan fort koste 60-70.000 hvis man må overhale dem og kan ta lang tid å fikse. Det er også lang leveringstid på visse deler til pumpene. Vi har reservepumper tilgjengelig likevel. Om alt havarerer blir det til overvann som går rett ut i grunn, og er i praksis miljøforurensing, sier han.