Er selvforsynt med mat i et par år

– Jeg har en mor som bor i et hus uten strøm, og det å sylte ned og hermetisere all mulig slag mat er jeg bare blitt mer og mer opptatt av. I dagens verden vet man aldri når det vil bli aktuelt å ha matreserver. Det nytter ikke å trene på dette når det er fritt for mat, sier Maiken.

Rikholdig matlager

Hun forteller om et matlager bestående av kjøtt, grønnsaks- og bærprodukter. I dag er mye av dette fra egen gård, men ekteparet jobber mot å få alt fra egen gård.

– Vi hermetiserer kjøtt av hare, kylling, sau, gris og elg. På gården dyrkes også diverse grønnsaker, som eksempelvis gulrot, squash, hodekål og kålrot. Og når plantesesongen er over har vi en del egenproduserte tomater, chili, purre og agurk, sier Maiken og legger til at det gjenstår en del før de er helt selvberga.

På gården har ekteparet 87 sau, 30 høner og fire ender. Her lages også pålegg som diverse syltetøy og leverpostei.

– Vi har ett års forbruk av leverpostei som vi lager selv, og en del syltetøy av både jordbær, bringebær, solbær og rips. Om høsten tar vi kjøtt som har ligget ei stund i fryseren, og kverner opp og steker. Det tar tre dager, men resultatet blir at vi også får ett års forbruk av karbonader og kjøttdeig, sier Maiken.

Populære egg

Ektemannen legger til at kjøttproduktene som syltes ned og hermetiserer er veldig gode og smaker som kokt kjøtt.

– Vi er også selvforsynt med egg fra egne høner. Når det gjelder egg har vi i mange år hatt det slik at folk har kunnet hente egg selv. Det har vært veldig populært, og noe vi satser på å starte med igjen til påske, sier Jørgen.

Selv om ekteparet lager mye selv av det som går med til kostholdet sier Maiken at det er et stykke igjen til å kunne være helt selvberget.

– Sukker, kornvarer, frukt og salt kjøper vi. Dette er det vanskelig å bli selvberget på. Men det er også viktig å tenke på hvor varene kommer fra, om vi kan bytte det ut med noe lokalt eller sjøldyrka, sier Maiken og forteller at de har byttet noe lammekjøtt med fisk.

Trenger ikke Toro

Som husholdninger flest har ekteparet både kjøleskap og fryseboks, men i tillegg har de hundretalls Norgesglass og glass med hermetiserte matvarer.

– Vi trenger ikke kjøpe Toro-produkter, og har ferdig middag på ti minutter. Eksempelvis lammekjøtt som er kokt på forhand og klar til å legges på grillen, sier Jørgen.

– Det er lettvint, og vi er veldig fornøyde med å ha det slik. Det blir i så måte mye husmannskost, ofte uten oppskrift. Vi jobber mot å bruke mest mulig av det vi har tilgjengelig på gården eller i lokalmiljøet, men vi har også både fredags-taco og pizza, innrømmer Maiken.

Forbruk i halvannet år

Hun mener tiden det tar å ta vare på mat på måten hun gjør det er lønn i seg selv.

– På en dag kan vi hermetisere 150 glass med ulike matprodukter og vi har et matlager som vi antakelig klarer oss på i halvannet år. Det har i så måte blitt noen Norgesglass og «syltetøyglass» som er blitt tatt i bruk til dette viktige formålet. Samtidig synes vi det er kjempekjekt at folk har begynt å sette fra seg diverse «syltetøyglass» nede ved innkjørselen, glass som vi gladelig bruker til hermetisering, sier Maiken.

Vil dele med andre

Kunnskaper om hvordan man hermetiserer og sylter matvarer har hun veldig lyst til å dele med andre.

– Mange vet ikke hvordan det kan gjøres eller hvor de skal hente råvarene fra. Jeg brenner for å ta vare på slik kunnskap og har ønske om å spre kunnskapen lokalt. Jeg har derfor kalt inn til et treff for å vise hva jeg kan, samtidig som jeg kan lære av andre. Responsen har vært overveldende, og det er faktisk 30 personer, som har meldt seg på. Det synes jeg er veldig gledelig, avslutter Maiken Cecile Bjørkli.