Harald har ønsket å satse i flere år: Nå skal han bruke 17 millioner kroner på å utvide

Helt innerst ved veis ende på Spongaveien i Bardu har melke- og kjøttbonden Harald Bjørnsen (32) sin gård.

Derfra produseres melk som sendes til Storsteinnes i Balsfjord. Noen få kilometer tilbake i retning Setermoen, ligger et fjøs hvor han har oksene sine.

Det totale dyretallet han har er 160 dyr. 35 melkekyr og rundt 45 kviger og kvigekalver, og resten er okser og oksekalver.

Harald Bjørnsen overtok gården etter sin far Øyvind i 2021, og siden da har han drevet den slik hans far gjorde i en årrekke. Det meste av denne jobben har på mange måter foregått manuelt, og det er denne måten å jobbe Bjørnsen vil til livs.

Satser

Og derfor han valgt å satse tungt på å utvide fjøset på gården med om lag 800 kvadratmeter bygningsmasse. Målet er å kunne samle alle melkekyr og kalver, samt okser og oksekalver i ett bygg, i tillegg til at melkeproduksjonen skal bli langt mer automatisert.

–  Det jeg skal gjøre er å bygge ut fjøset med ny melkeavdeling og ny melkerobot, samt en ny okseavdeling og en småkalvavdeling. Jeg vil rett og slett samle dyrene. Dagens fjøs blir brukt til kviger og sinkyr for å få samlet alt på en plass og få en enklere hverdag, sier Bjørnsen.

Fjøset hvor han har oksene sine leier han i dag for en symbolsk sum av en bekjent. Dette gjør at han hver dag må kjøre flere turer innom oksefjøset - noe han selv ser på som tungvint i lengden.

–  Han er grei han jeg leier hos. Det er bare en symbolsk sum i leie. Det er mer transporten mellom. Det blir flere turer mellom om dagen. Det var det som gjorde at pappa Øyvind Bjørnsen måtte slutte, egentlig. Det ble for mye for han, ettersom han stort sett drev alene. Jeg hadde tidligere en jobb som kløvskjærer og var mye borte i ukedagene, sier Bjørnsen.

–  Jeg kan skrive under på at det er tungt å drive som jeg gjør nå. Det er derfor jeg ønsker å satse. Skal jeg drive videre så må jeg gjøre noe. Dette gjør jeg for å få en enklere hverdag. Det er så mye manuelt arbeid i oksefjøset og her hjemme med melking. Man må være til stede til faste tidspunkt, fortsetter Bjørnsen.

Mer fritid

Fritid er ikke en «luksus» som Bjørnsen får veldig mye av i hverdagen. Nesten daglig er han oppe i 04.00-tiden på morgenen og jobber fra og med da med melking av kyrne sine fram til melkebilen er framme et sted mellom 06.00 og 07.00.

Resten av dagen fram mot 17.00-tiden går i all hovedsak til gårdsarbeid. Bjørnses satsing vil gi ham en ny hverdag.

– Ja, jeg får en mer fleksibel hverdag. Nå står jeg opp i firetiden på morgenen. Jeg har selvfølgelig et ansvar for dyrene, og det er derfor jeg gjør det. Men det blir lite tid til fritid. Grunnen til at jeg starter så tidlig er fordi at jeg er førstemann på melkeruta. Han er her mellom 06.00 og 07.00 på morgenen, og da må jeg være ferdig. Dama, Ida Hasvoll Eie, jobber som lærer på Bardufoss ungdomsskole og er ferdig rundt i femtiden på ettermiddagen, når jeg også er ferdig. Det er først da at vi har litt tid sammen, sier han.

Naturligvis økes omfanget av driften hans i bygningsmasse og produksjonsomfang, mens på andre områder tas driften litt ned. Blant annet skal han etter planen levere noe mindre kjøtt, men samtidig mer melk. Ikke minst ønsker han å slutte å kjøpe oksekalver, men heller produsere dem.

– Totalt sett går jeg litt ned på kjøttproduksjon ettersom jeg slutter å kjøpe inn kalver. I fjor leverte jeg inn 25 tonn kjøtt til Nortura. I år blir det vel 19-20 tonn. På melk øker jeg fra 250 til 500 tonn til Tine på Storsteinnes. Det lå egentlig litt i planene før jeg tok over at det ville skje noe. Jeg har fått god oppfølging av økonomirådgiver i Tine. Jeg har gått noe som heter FramAgro, som er en samlingsbasert greie for bønder, der man danner nettverk og får foredrag om litt av hvert innen landbruk. Gjennom det har vi blant annet hatt en studietur til Skottland, sier Bjørnsen.

Mange millioner

Totalkostnaden for Bjørnsens planer er på 17 millioner kroner. Syv av disse millionene kommer fra Innovasjon Norge, og ti av millionene tar han opp i lån. Med de fem millionene han har i lån fra før av, blir totalen stor. Og det forplikter.

– Man kan jo velge å grave tomt selv, men jeg har den store drifta jeg har i dag. Jeg har ikke tid til å grave selv, og er nødt til å sette det bort. Jeg får 10 millioner i mer lån nå, og jeg har 5,8 fra før av. Dette kan gjøre at jeg tjener inne mer på sikt. Det er i alle fall det jeg  håper.  Mange gir seg, og det er ikke alle som satser. For de som ikke satser går det på fritid og lønnsomhet. Det er ikke lønnsomt i landbruket. Snarere tvert imot. Jeg har uansett troen på den driftsplanen som er laget i forbindelse med satsinga, sier han.

Så snart han har fått et endelig klarsignal fra banken tenker Bjørnsen å gå i gang med ombygginga av fjøset. Han håper selvsagt at dette skal skje så snart som mulig. Får han det som han vil tenker han at det nye og ombygde fjøset skal stå ferdig i løpet av 2025.

– Tanken er, dersom jeg får klarsignal fra banken, at jeg ombygginga skjer til våren. Jeg håper å være ferdig fram mot neste vinter. Jeg ser fram til muligheten av å ha mer fritid og en litt mer fleksibel dag. Forhåpentligvis blir det også lettere å få noen til å stelle fjøset slik at jeg får reist bort litt, sier Bjørnsen.