Ivar (73) har viet hele sitt yrkesaktive liv til å undervise flyktninger 

Rektoren har jobbet innenfor skoleverket hele sitt yrkesaktive liv. I alle disse årene har han elsket jobben sin.

Da han kom til Målselv på slutten av 70-tallet begynte han å jobbe som lærer på daværende Målselv Gymnas på Olsborg. 20 år senere, i 1997, startet han som rektor ved Voksenopplæringa. 

– Jeg fikk en telefon fra den daværende konsulenten i Målselv kommune om jeg var interessert i å starte opp ei voksenopplæring her. Dette takket jeg ja til. Det var ikke mange flyktninger og asylsøkere den gang, forteller Ivar Henriksen (73). 

Reiste mye med bil

Den første tida holdt Voksenopplæringa til på Olsborg skole. I tillegg hadde rektoren flere andre steder i kommunen han betjente. 

– Jeg satt mye i bilen. Jeg hadde utstyret med meg i en plastpose og reiste rundt omkring, sier han.

Høsten 2008 merket de en markant endring. Da kom store grupper med flyktninger fra Eritrea og Somalia.

– Vi hadde 40 stykker innom Voksenopplæringa i løpet av en uke. Det var bare å brette opp armene og stå på. Det er den voksenopplæringa vi har her på Bardufoss i dag, påpeker rektoren. 

Mangler stabilitet 

Ivar forteller om et godt samarbeid med kommunen. Å drive Voksenopplæringa har vært utfordrende og slitsomt. Det har vært store endringer og nye lover å ta stilling til.

– Dette må du implementere i en organisasjon som i utgangspunktet er ganske skjør. Det som mangler spesielt er stabilitet i forhold til klientellet. På en «vanlig» skole går barna ti år. Slik er det ikke her. Her kan det plutselig komme 30 nye, og du må ha en beredskap for å møte dem. Det er kanskje det som er tøffest, meddeler rektoren.

På Voksenopplæringa har de hatt flyktninger fra Eritrea, Afghanistan, Ukraina og Somalia. Alle disse har flyktet fra forskjellige situasjoner og har forskjellige behov og opplevelser.

– Det viktigste er å betrakte alle som likeverdige mennesker. Hvis man klarer det, har man lagt grunnlag for en god dialog. Det første som skjer når flyktningene blir bosatt, er at de blir del av et introduksjonsprogram, forklarer han.

Introduksjonsprogram 

Det varierer hvor lenge flyktningene deltar på introduksjonsprogrammet. For eksempel er de ukrainske flyktningenes introduksjonsprogram veldig kort. Hvis de har hatt videregående utdanning pluss et års høyere utdanning, er introduksjonsprogrammet på seks måneder. 

– De som kommer fra andre steder har et program som går over to år. Det er enorm forskjell på et halvt og to år. Spesielt fordi man i senere tid har lagt vekt på at de som kommer fra Ukraina skal ut i jobb. Vi har et samarbeid med Flyktningetjenesten. Vi legger planer og strategier for å få dem ut i jobb, fortsetter Ivar.

Flere utmerker seg

Selv om det er mange utfordringer, både med tanke på språkbarrierer og variert grad av utdanning, er det flere av flyktningene som utmerker seg på Voksenopplæringa.

– Enkelte av de unge ukrainerne som har videregående skole fra hjemlandet jobber intensivt. Blant dem har vi veldig gode resultat. Resultatene deres måler vi opp mot fire nivåer, A1, A2, B1 og B2. Om du har oppnådd B2 skal du være kvalifisert for medisinstudier, språklig sett, påpeker rektoren.

Ifølge 73-åringen er det gode samarbeidsforhold på Voksenopplæringa. Elevene er gode venner.

– Det jeg skulle ønske er at det var mer samarbeid på tvers av nasjonalitetene. De som er fra Eritrea holder seg veldig mye for seg selv. Det samme gjelder de fra Somalia. Selv om vi prøver å ha elevene i samme klasse, er ikke det nødvendigvis noen automatikk i at de blir gode venner, konstaterer han.

Stor språkinteresse

Ivar legger ikke skjul på at han har en stor interesse for språk. Blant annet studerte han tysk i flere år. Hans favoritt, når det kommer til språk, er amerikaneren Noam Chomsky. 

– Han er muligens den fremste språkforskeren i hele verden. På 60-tallet skrev han en veldig interessant bok. Han skrev om at alle mennesker har i seg iboende egenskaper som gjør at man kan snakke hvilket som helst språk. Man kan lage nye setninger på grunnlag av de kunnskapene man har med seg fra før, forteller 73-åringen. 

Og nettopp språket er en viktig del av undervisninga. På  Voksenopplæringa legger Ivar vekt på at de grunnleggende språklige ferdighetene utvikles og er tilstede hos alle. 

Alfa og omega

På spørsmål om hvor viktig det er å ha en voksenopplæring i kommunen, går det noen sekunder før han svarer.

– Jeg tror det er alfa og omega. Særlig for språkopplæringens del tror jeg det er helt nødvendig å ha en institusjon som er funksjonell. Som har som mål å gi dem språk og gjøre dem operativ i det norske samfunnet. Ikke minst som gjør at de mestrer ulike situasjoner, forteller Ivar Henriksen.

Karolina Suvorova fra Russland er en av omtrent 60 elever ved Voksenopplæringa.

– Jeg har gått her siden februar i fjor. Jeg er snart ferdig og skal ta eksamen i B2. Jeg gleder meg, men kommer til å savne vennene fra skolen. Jeg har truffet mange hyggelige mennesker fra forskjellige land, forteller hun.

Ingen diskriminering

Karolina påpeker at hun trives godt i Norge.

– Menneskene her er veldig åpne og sosiale. De hjelper til hvis det er noe jeg lurer på. Det er ingen diskriminering, meddeler hun.

Ifølge Karolina, som utdannet seg som sosiolog i Russland, lærer de ikke bare det norske språket på Voksenopplæringa. 

– Vi lærer også om kultur, tradisjoner, hvor de forskjellige elevene kommer fra og mattradisjoner. En gang hadde vi en fest der vi laget tradisjonell norsk mat. Det er en fantastisk mulighet å få være her. Jeg er veldig takknemlig for Ivar og at jeg har blitt kjent med han, konstaterer Karolina Suvorova.

10 kjappe med Ivar:

Hva er din perfekte fridag? 

Da slapper jeg av hjemme med god mat og en god bok.

Hva er lykke for deg?

Lykke betyr at jeg har følelsen av å lykkes med det jeg gjør. Jeg lever alene og er lykkelig med det.

Sommer eller vinter?

Vinter. Da er det mørketid og snø. Det er store endringer som skjer i naturen.

Hva er det beste med å bo i Målselv?

Det må være det uformelle i omgangen med andre mennesker. Miljøet er oversiktlig og det er lett å finne fram.

Hva drømmer du om? 

Jeg drømmer om å få et langt og godt liv. Være frisk. Arbeide, lese og lære mer.

Favorittmat?

Pinnekjøtt.

Hva ser du helst på TV? 

Jeg ser veldig mye sport.

Hvor går drømmereisen? 

Sør-Amerika. I forbindelse med kultur- og musikkopplevelser.

Hva er den beste dagen i uka? 

Lørdag.

Hvem fortjener ros? De som jobber i sentraladministrasjonen i Målselv kommune. De som jobber på Voksenopplæringa fortjener ros, og de som tar flyktninger inn i jobb.