– Vi skal ikke ha industriområde i utmarka

Per og Anne mener at et dalføre er den verst tenkelige plasseringen av et eventuelt industriområde.

 – Det å bygge ned en så fin del av en dal, ser jeg på som et verdivalg. Vil du ha dalen som den er, eller vil du gjøre butikk av den? sier Anne.

Hun referer til at alt taper verdi når man får et industriområde i nærheten av et boligfelt. Hun og ektemannen har bodd på Straumsmo siden 2016.

– Vi er jo et boligfelt på rundt tolv boliger som blir berørt av dette, forteller de.

– Dårlig kommunikasjon 

Et Industriområdet er uansett industri, mener ekteparet. 

– Vi vet ikke om det om det blir datalagring eller søppelplass, men uansett så blir det et industriområde, poengterer Anne.

Ektemannen mener at Nordkraft er veldig diffus i sin kommunikasjon om hva det skal bli i området.

– Så snart de får regulert området til en industri, kan det komme andre ting inn i bildet. Det kan jo bli hva som helst på sikt. De har tenkt et industriområde med datalagring i første omgang, noe som kan bringe mange arbeidsplasser også. Det er på mange måter et skalkeskjul. Det blir nok bare to til seks arbeidsplasser.

Jobbet i flere år

Dag-Arne Wensel, ansvarlig for grunneiendom og rettigheter i Nordkraft, mener kraftoverskuddet må brukes til verdiskaping lokalt.

– Nordkraft har i flere år jobbet med utvikling av tomter for kraftkrevende industri. Grunnen til at vi startet dette arbeidet, var at vår region har et stort kraftoverskudd. Dette mener vi må brukes til lokal verdiskapning, heller enn for eksempel å eksportere strømmen til Sverige, så de kan etablere industri og få verdiskapingen og alle arbeidsplassene, forklarer Wensler. 

Han trekker fram at det tilrettelegging av tomt, nett- og krafttilgang er en forutsetning for dette. 

– Om ikke dette gjøres, er det ingen som ønsker å etablere seg her. I årene vi har jobbet med dette på flere steder i Nord-Norge, har vi vært i kontakt med mange ulike aktører. Disse vurderes nøye, da ikke vi heller ønsker å slippe til de som bruker mye strøm men ikke gir verdiskaping og lokale arbeidsplasser, sier Wensler.

Frykter små ringvirkninger

Per Strømsmo tenker på sin side at de eventuelle positive, lokale ringvirkningene blir små.

– Hvis det blir datalagringsenter, ligger det ute på anbud dette med utskifting av datamaskiner som skjer stadig. Det firmaet som utfører jobben trenger jo ikke å være her. De kommer nok med fly, skifter ut det nødvendige og drar de igjen, forespeiler Per.

– En etablering av kraftkrevende industri på Straumsmo vil gi lokale ringvirkninger. Det blir arbeidsplasser og behov for driftsstøtte fra lokalt næringsliv, sier Wensler.

Når det gjelder fremtiden er ekteparet mest bekymret for sine etterkommere.

– De som kommer etter oss skal leve med dette, sier Per.

Informasjon

Per og Anne synes de har fått for lite informasjon underveis i prosessen.

– Det har vært sparsomt med opplysninger. Vi burde ha fått brev fra Nordkraft som har utarbeidet dette her. Den informasjon vi har fått er så diffus at det er ingen konkret informasjon inne i bilde, mener Per.

Wensler i Norkraft kommenterer at det har vært to høringsrunder om prosjektet. 

– Det har vært lagt opp til en reguleringsprosess i henhold til kravene i plan- og bygningsloven, som stiller strenge krav til medvirkning i prosessen. Det har blant annet vært to høringsrunder hvor både offentlige og private har hatt og brukt mulighet til å komme med innspill og merknader. Første runde var på forslag til planprogram som gir oversikt på hva som skal utredes, og deretter på forslag til planbeskrivelse (plankart og planbestemmelser). I planbeskrivelsen er det gitt omfattende informasjon om tiltaket. Ved begge rundene er det kommet innspill og kommentarer fra Per og Anne. I merknadsbehandlingen er deres innspill, sier Wensler.